Bergkunsten i Holåsen

Befaring til Holåsen ble utført 30.4.26. Hensikten var å finne plassering for skilt som Levanger historielag ønsker skal informere om bergkunsten på Holåsen. Anbefalinger om skilttype m.m. ble oversendt historielaget i vår tilbakemelding 12.3.26. Vi viser til nasjonal skiltmanual (jf. Merkehåndboka).

Fra Levanger historielag møtte Jostein Trøite m.fl., grunneier Arild By og fra forvaltningen Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet og undertegnede.

Det ble funnet et omforent skiltpunkt, NØ for bergkunstlokaliteten og utenfor sikringssonen.

Vi diskuterte enkle skjøtselstiltak ved lokaliteten. Det ble enighet om at trær kan felles i en bue ut fra selve bergkunstflaten, slik at det blir bedre plass til besøkende. Årlig vedlikehold kan utføres ved at en bruker løvblåser for å holde berget fritt for løv og kvist m.m. Det skal ikke gjøres tiltak på selve bergkunstflaten, men markant oppskudd av gress og andre vekster kan fjernes forsiktig ved bruk av saks. Levanger historielag lager seg enkle rutiner for jevnlig oppsyn av informasjonsskilt, lokalitet og tilkomst til området.

Tekst/bilder til skiltet produseres av NTNU Vitenskapsmuseet.

Kilde:
Befaringsnotat – Skiltpunkt ved bergkunst Holåsen id 26868-1,
Levanger kommune. Trondheim 04.05.2026
Hans Marius Johansen, arkeolog
Trøndelag fylkeskommune; Seksjon Kulturminner

Gårdshistorie fra Skogn

Dette er hva Øystein Solenes Vold skriver om boka i nettavisa «iLevanger».

Erik Ree avslører hvorfor Skogn sentrum havnet på «feil» sted da jernbanen kom til bygda. I en fersk bok tar gårdeieren et dypdykk i tusenvis av år med skjult historie.

SKOGN: De fleste kjenner Ree som en sentral gård i Skogn, men de færreste kjenner den fulle dybden av historien som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Nå har gårdeier Erik Ree tatt saken i egne hender.

Gjennom boka «Historia om Ree – en gård i skogen» ønsker han å kaste lys over både gården, nærområdet og de store linjene i lokalhistorien i og rundt Skogn sentrum.

I boka går han i dybden på hvorfor ting ble som de ble. Hvorfor ble jernbanetraseen lagt akkurat der? Og hva gjorde at sentrum flyttet seg de få, men avgjørende hundremeterne?

Et av de mest sentrale spørsmålene Ree besvarer, er hvordan Skogn endret karakter da det moderne Norge vokste fram. Før i tiden var det nemlig Ree som var det naturlige midtpunktet i det gamle herredet.

– Sentrum i gamle Skogn herred lå på Ree. Men da jernbanen kom, ble tyngdepunktet flyttet mot stasjonen, forteller Ree.– Det er en fortelling om en gård som har vært vitne til alt fra eldgammel bosetting til moderne industriutvikling.

Begrenset opplag

For de som ønsker å sikre seg et dypdykk i Skogns historie, gjelder det å være rask. Ree har selv stått for utgivelsen, og boka er foreløpig kun trykt opp i et svært begrenset opplag på 100 bøker.

Selges hos Erik Ree eller Norli bokhandel.