Skotten som flyttet Levanger-elva

Hogne Heir (Årbok 1992)

Alexander Eddie –
skotten som flyttet Levangerelva

Året 1800 ble det født en gutt i grevskapet Aberdeenshire i Skotland. Som voksen skulle denne gutten sette varige spor etter seg i Levangerdistriktet. Rundt 1830 arbeidet medlemmer av «Skogn Sogneselskap» for at ungdommer i sognet skulle få anledning til utdanning i utlandet. Gjennom «Landhusholdningsselskapet» som var en del av «Skogn Sogneselskap» ble det fremmet forslag om «at 4 bønderkarler og likeså mange bønderpiker skulle få penger og språkopplæring så de kunne reise til Schweitz og Skotland for å læres opp i åkerbruk og landhusholdning». H. K. Jelstrup på Movar en av de som ivret for denne form for utdanning men selv var han for gammel til å reise, og Odelsgutten Hans Severin var for ung. Dette problemet løste Henrik K. Jelstrup på sin egen måte, han ansatte en ung skotsk agranom som rådsdreng eller gårdsbestyrer. Denne unge mannen var Alexander Eddie.

Hvordan Henrik K. Jelstrup kom i kontakt med Alexander Eddie finnes ingen opplysninger om. A. Eddie var sønn av en lerredsfabrikan i Aberdeen men må ha fått landbruksutdfanning i Skottland. Noe tyder på at han har vært en tid i Trondheim før han kom til Mo; en Alexander Eddie jr. skal være født i Trondheim 1822.

I åra 1834-36 reiste skotten Sir Samuel Laing gjennom Norge. Høsten 1834 kom han til Levanger og bodde her et års tid. I sin bok om Norge skriver han følgende: «En interessant ting la jeg merke til i går kveldda jeg kjørete gjennom kornmarkene mot Levanger: en plog – en ekte rødmalt skots plog! Her måtte det bo en landsmann! Ved å spørre i dag viste det seg at jeg hadde rett: En skotsk gårdbruker hadde bodd her en 8-9 års tid.» (oversatt av lektor Arne Sivertsen). Denne landsmannen må ha vært Alexander Eddie.

Denne plogen som S. Laing beskriver er en av de første skotske og engelske ploger som kom til Innherred. På flere gårder finnes det eksemplar av «engelskplogen» og ennå lever det folk som har pløyd med denne. Enkelte steder ble den brukt helt frem til 1930.

Etter vårflommen 1843 bestemte formannskapet i Levanger at noe måtte gjøres for å hindre at elva grov seg gjennom til Sundet, de mente at både skolen og kirka var truet ved en ny flom. Elva gikk den gang i en stor sving fra Vaskarhølen innom der Stadion ligger i dag og tilbake ved Kristineborg. Etter en plan som ble utarbeidet av rittmester Seirsted, som var byens tekniske sakkyndige, skulle det lages en kanal fra Vaskarhølen til Kristineborg. Arbeider ble satt ut på anbud og A. Eddie fikk jobben for 1700 Spd. Ved hjelp av bønder fra Verdal, Frol og Skogn som kom på «dugnadsarbeid» ble det laget ei grøft mellom bergveggen og Levanger grunn. Siden ble det pløyd jord og masse ut i elva, som førte dette ut i fjorden. Slik ble det nye elveløpet utvidet og man kunne stenge for det gamle.

Tradisjonen forteller at under dette arbeidet hadde Eddie et sammenstøt med tilsynsmannen rittmester Seiersted. Under sammenstøtet skjøv Seiersted til Eddie så denne falt. Men Eddie reiste seg og brukte den «skotske måten», som han selv sa, idet han slo igjen.

Arbeidet med det nye elveløpet, kanalen, var ferdig mai 1845.

I 1839 gifter Alexander Eddie og Gidsken Cecilie Margrethe Bruun seg i Trondheim Domkirke. Hun var oppvokst i en meget velstående familie i Trondheim. Sammen med henne får han barna; Lorentz Angell, Nicoline Marie og Henrik Nicolai. Men han må ha hatt et spesielt drag på damene, fouten 3 barn som nevnt er det kjent at han hadde 7 barn utenfor ekteskap. Flere av disse har etterslekt, men ikke alle er sporet opp.

Etter at han kjøpte Halsan Østre av H. K. Jelstrup i 1841 ble han titulert proprietær. Denne gården hadde han til sin død i 1860. Han utførte flere gårdshandler med fortjeneste; 1841 kjøper han Heir vestre som selges i 1848 med fortjeneste på 799 Spd. Mule søndre nedre kjøpes i 1843 og selges i 1844 med fortjeneste på 400 Spd. Næssan blir fradelt Halsan østre i 1850, salgsum 1000 Spd. Etter brannen i Levanger 1846 skulle byen gjenoppbygges. Her ble proprietær A. Eddie tildelt tomt i kvartal nr. 5a og nr. 15b.

Ved opprettelse av Levanger og Skogns sparebank i 1843 tegnet proprietær A. Eddie seg for et bidrag på 2,0 Spd. til sparebankens grunnfond. Da kassereren overtok alle bankens inn og utbetalinger 1846 garanterte A. Eddie 2 ganger for den kausjon kassereren måtte stille.

Da Frol ble utskilt fra Skogn som eget herred i 1855 kom A. Eddie med i formannskapet. Han var blant annet med i forhandlingene om deling av almenningene mellom Skogn og Levanger landsogn (Frol). Amtstinget ble samlet på Brusve åra 1848-59. Åra 1857 og 1859 møtte han på tinget for Levanger herred (Frol).

Alexander Eddie dør på Halsan østre 3. april 1860 ved et slagtilfelle etter en bytur Gården overføres til sønnen Henrik Nicolai Eddie. Ved matrikkuleringen i 1864 eies gården av Ole Eide.

Det er i dag 9 etterkommere av A. Eddie i Norge som bruker Eddie som familienavn.

Kilder:
Opplysninger om A, Eddie’s etterkommere. Gitt av Henrik Andreas Eddie, tippoldebarn av Alexander Eddie.

Levanger og Skogns Sparebank «Hundre år 1843-1943».

Register til Nordre Trondhjems Amtsformandskabs forhandlinger for aarene 1838-1900.

Mo gård i Levanger av Leif Halse.

Levanger By’s historie tidsrommet 1836-1918.

Skogn Historie band IV, Frol I og II.

Samuel Laing Esq.: «Journal of a residence in Norway during the years 1834, 1835 & 1836». London 1837.

Illustrasjon: Utsnitt av kart over Levanger by fra 1844.