KRISTENDOM
HEIMSTADLÆRE
LOKALHISTORIE

ESTER VIKEN		PER ARVID LYNGSTAD
	Levanger skolekontor

FORORD

Disse oplysningene om kirkeruinene på Munkeby er ikke noe vitenskapelig mesterstykke, men et forsøk på å samle de viktigste fakta omkring et minnesmerke i vår egen kommune.

Mange klasser legger vår/høstturen til dette fredelige og fine stedet, og med noen fakta i hånden kunne både lærer og elever få større utbytte av besøket. Interessen for lokalhistorisk stoff er også økende.

Nord-Trøndelag fylkes kulturstyre har i 1976 gitt redaktør Gerd Søraa i oppgave å skrive et historisk Spill om Munkeby kloster, det vil nok utfylle det fakta som er gitt i dette heftet.

STEDET

Ruinene ligger på ei lita slette lavt nede ved elva nedenfor Munkebygårdene i Frol, ca. 5 km. fra Levanger. Mot sør og øst er sletta begrenset av en høg bratt skråning. Elva renner like forbi østenden av ruinen og er svært grunn her. Bjørkeskog vokser tett innved murene. Det som engang trolig var klosterets kirkegård, er gjenvokst med småskog.
RUINEN er svært naken, det er ingen rester av taket. Murene er overvokst med gras og småbusker, ja ,oppe på den høgste delen av muren er det til og med ei lita gran. Murene som står igjen, er 1,4 m. tjukke og høgde varierer fra 1,5 – 7 m. Kirkeskipet er 34 m. langt og ligger i lengderetning øst-vest. Grunnplanet til kirken har form sam et kors. Tverskipene består av et lite kapell på hver side, de er ca. 6 m. i firkant. I kapellene er det flere nisjer eller resesser (fordypninger) i murene.

Tilsammen finner vi 6 dører i yttermurene i ruinen, men vinduer kan en ikke finne merker etter, muligens ett over inngangs portalen. En samling stein ligger i koret der alteret har stått.

BYGGESTILEN må være ROMANSK, det viser de tykke vindusløse murene.

UTGRAVNINGER – FUNN
L. O. Kluver som besøskte stedet i 1813, tegnet et meget detaljert kart og mente til og med å kunne påvise hvor klosterbygningene hadde stått. Klosteret lå da til nedfalls, bøndene tok stein derfra til husbygging. Vær og vind gjorde sitt, derfor var ruinene dårlig bevart. En forsker på besøk der i 1775 fant stubber med 76 årringer inne i selve kirken.

Arkitekt RYDJORD ved NTH ledet utgravninger fra 1906 – 1910. Store funn ble ikke gjort, men her er noen:
Over hele grunnplanet lå et lag med trekull, og i kullaget flere store jernspiker av slike dimmensjoner at de må ha vært brukt til takkonstruksjonene. Har kirken vært herjet av brann? På området som er svakt skravert på skissen ble det funnet små klumper av klokkemetall.

Grunnen her var farget grønn og irret av metallet. Har klokketårnet falt ned her?
Ved alterplassen fant de en rund marmorstein med hull, trolig en lysestake.
Kirkeruinene på Munkeby – i daglig tale kalt «Klosteret» – var lenge en gåte for forskerne. Var dette ruiner av en sognekirke, eller hadde det ligget et munkekloster der?
Et gammelt sagn fortalte at her hadde det ligget et kloster.
Gårdsnavn som Munkeby og Munkrøstad støttet opp om dette synet.
Selve ruinene lå der som selve hovedvitnet – her hadde det ligget et kirkehus, men hva med klosteret?
Helt inn i vårt århundre ble det diskutert fram og tilbake omkring dette emnet. De som benektet klosterets eksistens, mente at ruinene var levningene av en gammel sognekirke.

GRUNNENE

• Ingen eksakte opplysninger kunne bekrefte beretningen om et kloster på Munkeby.
• Den rike brevlitteraturen fra middelalderen nevner ikke kloster på Munkeby
• Stedet var for avsides for et kloster.
• S å h e n d e r d e t n o e – – – 1906
• Professor Alexander Bugge gjør et funn i arkivet i Vatikanet: Et brev som beviser at det en gang hadde eksistert et kloster på Munkeby. Alle andre teorier om kirken og stedet falt dermed bort.

H O V E D N Ø K K E L E N var funnet:

1. 23. desember 1472 – kunnjøring fra pave Sixtus den IV om at han har innvilget en søknad fra
Stephanus de TRUGGE, abbed i Munchoby (Munkeby) klcster av Cistercienserordenen i Nidaros bispedømme, om å få bygge opp igjen klosteret.
Dette klosteret ligger høyt mot nord og har lenge 1igget forlatt, men nå hadde abbeden innhentet tillatelse fra stedets biskop (erkebiskopen i Nidaros?) og sin foresatte (abbeden i Tautra?) til å gjenreise det. Han har allerede begynt på arbeidet sammen med noen andre munker.
PAVEN ønsker at arbeidet skal fullføres, og at klosteret og dermed kirken, skal få stor søkning og vinne anseelse. Han innrømmer derfor 7 års avlat til de som hjelper til i arbeidet.
NB! Kirken er altså viktig i denne sammenhengen. (se s. 11.) Etter dette viktige funnet kunne en også støtte seg til en annen kilde som nå ble satt inn i en sammenheng:

2. Et latinsk handskrift som skal finnes i Oxford. Innholdet er i korte trekk slik:
«Soleis var det ein mållaus og dauv gut som høyrde til husstandet til cisterciensarane som bur ikkje langt frå bispebyen. (I andre bøker står: -ikke langt fra Stiklestad».) På fødedagen åt martyren kom han i lag med andre til den kyrkja som ligg der den heilage Olav gav livet sitt»
Så forteller legenden videre om hvordan gutten sovna under preka, og i søvnen syntes han at han så Olav den hellige selv. Helgenen kom bort til han og sa: «Dersom du vil lækjast, sjå, så er du alt lækt av Gud». Da gutten våknet, hadde han fått igjen både hørsel og stemme, og han stod opp og fortalte det til folket. Tilslutt står det: «Dette hev me høyrt av prosten der på staden og sidan av sjølve abbeden og munkane som den unge mannen tente hjå, både fyre dette og seinare»
(Etter en oversettelse av professor Eilev Skard.)
Skriftet er gitt ut av ærkebisp Eystein, og dermed kan vi tidfeste både hendinga og klosteret gutten tjente i. Skriftet hører med blant en samling skrifter utgitt i bokform en gang i andre halvdelen av det 12. århundre. Boka inneholder legender og fortellinger om Olav den hellige. Et av disse skriftene bærer Eysteins navn, og da språk og form er den samme, ligger det nær å tro at han er forfatter av hele boka. Erkebisp Eystein rømte til England da Sverre Sigurdson kom til makta i 1180 og døde der i 1188.
Alle hadde hittil vært enige om at dersom det hadde vært kloster på Munkeby, måtte det bare ha vært et lite datterkloster av det mektige Tauterklosteret, – grunnlagt i 1207. Men her hører vi om et kloster ikke langt fra Stiklestad og Nidaros som skal ha eksistert før 1188. Det kan ikke være tale om andre enn MUNKEBY!

3. Andre kilder om Munkeby kloster finnes ikke, utenom et SAGN som forteller at når klosteret ble lagt øde, skyldtes det en brann, og munkene dro bort da det ikke var mulig å bygge klosteret opp igjen.
KLOSTER-FASEN gir disse punktene:
eksistert før 1188,
forlatt (etter brann?)
tillatt bygd opp igjen i 1475
Det er grunn til å tro at Munkeby er det nordligste cistercienserkloster i Europa

Nils Hallan skriver slik i Skogns historie IVa s. 264:

«Cisterciensarordenen var ein ny klosterskipnad som hadde spreidd seg overmåte snøgt over heile Vest-Europa. og spreiingsmåten var alltid den same. Så snart eit kloster hadde fått ei viss velmakt, skipa det dotterkloster på ein annen stad, ofte i eit anna land. I 1132 vart det skipa eit kloster i Fountains ved York i England. Berre 14 år seinare var dette i stand til å opprette eit datterkloster i Lyse ved Bergen, det var 10. mai 1146. Cisterciensarklosteret på Hovedøya utenfor Oslo vart skipa 18. mai 1147 av munkar frå Kirkstead i Lincoln – berre 8 år etter at moderklosteret var grunnlagt.
Lyse og Hovedøya har vi sikre data om. Om Munkeby veit vi ikkje så mykje med full visse, men ein god del må vi ha lov til å slutte oss fram til. Det einaste dotterkloster i Noreg som er grunnlagt av munker frå Lyse i 1207. Det er grunn til å tru at klosteret på Munkeby var nedlagt stutt tid foreåt, venteleg på grunn av brann, og at Tautra faktisk vart oppretta på grunnlag av det klostergodset som låg under Munkeby»
Hallan mener at biskopen i Nidaros må ha kalt inn munker til Munkeby – eller By, som gården nok hette på den tida. Denne må ha vært mannen erkebisp Eystein overtok etter, Jon Birgisson, og klosteret må sannsynlig stamme fra 1153 – 1158.

OPPBYGGING I 1475:
Stephanus de Trugge mislyktes på Munkeby i 1475, men i 1486 finner vi han igjen som abbed i Husaby kloster av cistercienserordenen i Dalarne i Sverige. Dette klosteret ble bygd i 1478. Slik møter vi altså igjen denne klosterbroren cg abbeden 3 ganger: På Tautra, På Munkeby og på Husaby i Dalarne.
Gjenreising av Munkeby og oppretting av Husaby betyr den siste oppblomstring av cistercienserordenen i Norden. De to var også de nordligste kloster i Europa.

Hvorfor ble dette klosteret lagt så avsides?
Munkeby lå vel mer sentralt til da enn nå: Den gamle alfarveien innover bygdene gikk like forbi, bygdeveien fra Buran og Reistad gikk her. Handelsveien til jamtene skapte behov for husrom. Pilegrimer på vei til Stiklestad kunne ta inn for mat og husly. Dette var et valfartssted for helgenen St. Brettiva. Det er etter manges mening HOVEDÅRSAKEN.
Opplysninger om siste del av ruinenes historie er sparsomme, og delvis usikre.

4. Et brev av 1488 nevner en ST. BRETTIVA KIRKE.
Det forteller at en mann på Brettive messedag i jula i Sancte Brettive kirke, etter messa kunngjorde et gårdsalg – Mikleborg (Storborg) nær Levanger. De fleste lagrettemennene som vitna i saka, hørte heime i Levanger landsogn. (Frol). Senere ble saka tatt opp på Graneting (Gran i Frol).
Denne ST. BRETTIVA – kirken antas dermed å være klosterkirken på Munkeby som nå var i bruk som sognekirke.

5. Olav Engelbrektsons jordbøker – 1530 – nevner kirkene i Skaun (Skogn):
Alstadhaug, Svendgård, Veie, Ekne, og umiddelbart foran Levanger kirke nevnes st. Brettiva kirke.

6. I reformatsen av 1589 står st. Brettiva kirke oppført som en av de 3 sognekirker som nå skal nedlegges.

KIRKE-FASEN gir disse punktene:

• gjenreising av k1osteret i 1475 mislyktes
• klostergodset tilhører Tautra i 1532
• kirken tatt i bruk som som sognekirke,
• sognekirken nedlagt i 1589.

HVEM ER ST. BRETTIVA?
Kirken på Munkeby er den eneste i landet sam er vigd til ST. BRETTIVA Den universielle katolske kirke kjenner ingen helgen som bærer dette navnet. Dette må derfor være en særnorsk helgen, dyrket innenfor et lokalt område.
Den katolske helgenkultusen i middelalderen har vært karakterisert som dyrking av døde bein. Det er da sannsynlig at beinrestene av en kvinne er blitt funnet her og tilhørt stedet.

«Brettiva, jomfru og martyr, er en norsk i Norge dyrket helgeninne, hvis antagelig tapte legende går tilhake til tidlig kristen tid i Norge. Navnet kan tyde på angelsaksisk opprinnelse, på en legende som har fulgt samme mønster som Sunniva-legenden (Selje klosterJ.
Hennes festedag, 11. jan. er rikelig belagt i eldre kildler. »
(Lilli Gjerlow i Kulturhistorisk leksikon)

Vi kan tenke oss at på samme måte som ST. SUNNIVA er lokalisert til SELJE, er legenda om ST. BRETTIVA lokalisert til MUNKEBY. Her ble funnet gjort, og her skjedde det mirakel. Så ble det reist kirke og kloster til vern om de hellige levninger.
Noen mener at klosteret ble bygd en tid senere. Etter hvert som valfarten til kirken økte, ble det behov for et sted der pilegrimer og reisende kunne ta inn, og der det var noen som kunne ta seg av kultusen. Slik vokste klosteret fram.
INNKORPORASJON: Kirken er eldre enn klosteret, en valfartskirke, som senere ble innlemmet i et kloster.

F A K T A om MUNKEBY KLOSTERRUINER:
Klosteret må være grunnlagt mellom 1146 – 1188, på valfartsstedet for st. Brettiva. Lyse ved
Bergen var det første cistercienserklosteret i Norge, grunnlagt 1146, og Eystein døde 1188.
Klosteret var ikke særlig rikt, det eidde visstnok bare gårdene Munkeby og Munkrøstad. En seter på Okkenhaug hørte med.
Klosteret var i virksomhet knapt 100 År. Det er nedlagt før 1300 – for i Bjarne Erlingsons testamente av 1309 er ikke Munkeby nevnt i klcsteroversikten.
Klosteret lå øde i lang. tid, mistet ry som valfartssted og kirken forfalt.
Forsøk på gjenreising av klosteret i 1475, men dette arbeidet ble ikke fullført. Klostergodset tilhører i 1532 Tautra kloster.
Kirken ble restaurert og var i bruk som sognekirke i bortimot 115 år.
Munkeby sognekirke nedlegt ca. 1589.
Nils Hallan skriver i Skogns historie IVa s. 277:
«Klosteret på Munkeby var ein utpost som det var det uråd å halde ved lag. Etter at det vart skipa i 1150-åra, stod det vel med makt ein mannsalder eller så, etter atterreisinga i 1475 har det venteleg ikkje haldi seg meir enn eit par år, ja, kanskje det vart nedlagt før det retteleg kom i gang.
Vi har skrivi nokså mykje om dette klosteret, dels fordi det er det nørdste i Noreg og såleis fortener ein serleg omtale.
Vi vil hevde at det har vorti til ved inkorporasjon, slik som dei fleste andre klostra i Noreg, dvs. at kyrkja må vera eldre enn klosteret. Og slik som denne kyrkja ligg til, er det uråd å tenkja seg at ho har vorti bygd som ei vanleg soknekyrkje. Ho må vera ei pilegrimskyrkje, bygd av dei menneska som søkte bot og trøyst på ein heilag stad, eller rettare sagt: bygd for å varveitsle dei underjevande leivningane som fanst etter eit heilag menneske»

Vi plasserer Munkeby blant andre kloster i Norge:

Stiftet	Navn	Viet	Sted	Orden
1028	Nidarholm	St.Laurentius	Nidaros	Benediktiner M Clunyacenser M

-1110MunkelivSt.MikkelBjørgvin Benediktiner M
Birgitnerinner M+N
Cisietcienser M
Birgitiner M+N1110 Selje St.Albans Selje Benediktiner M1110+ Gimsøy Skien Benediktinerinner N1146 Lyse St.Maria Bjørgvin Cistersienser M1147 Hovedøya St.Maria,Edmund Oslo Cistersienser M1150 Nonneseter St.Maria Oslo Benedikttinerinner N1150 Nonneseter St.Maria Bjørgvin Cistersienserinner N
St.Antoniusbrødre N
St.Antoniusbrødre M-1150

Bakke

Nidaros

Benediktinerinner N

1164HalsnøyHellige ånd Sunnhor-
daland Augustiner M1170 Elgeseter Nidaros Augustiner M1180 Kastelle-
kloster Konghelle Augustiner M1180 Jonsklosteret St.Johannes Bjørgvin Augustiner M1180 Olavsklosteret St.Olav Stavanger Cistercienserinner N1188 Munkeby Frolar Cistercienser M1190 Olavsklosteret Tunsberg Premonstratenser M1190 Verne Rygge Johanittere M1207 Tautra St.Maria Frosta Cistercienser M1221 Dominik.-
kloster Nidaros Dominikanere M1226Rein, Nonne-
seter Rissa Cistercienserinner N1230 Olavsklosteret St.Olav Bjørgvin Dominikanere M1230 Olavsklosteret St.Olav Hamar Dominikanere M-
1250OlavsklosteretSt.Olav Bispeg.
Olslo Dominikanere M1250 Olavsklosteret St.Olav Domk.
Bjørgvin Fransiskanere M1250 Mariskog St.Maria Dragsmark Premonstrat-
ensere M1280 Utstein St.Laurentius Mosterøy Augustiner M1298 Fransiskan.-
erkl. Oslo Fransiskanere M-1300 Minoritter-
kloster Tunsberg Minorittere M1300 Olavsklosteret St.Olav Nidaros Fransiskanere M

Dette er trolig en fullstendig liste over kloster i Norge i middelalderen.
Tegn: – før årstallet betyr stiftet før dette år. + betyr stiftet etter dette år. De aller fleste årstall er omtrentlige. Det er ytterst sparsomt med kildemateriale å finne sikre opplysninger i M: Munker og N: Nonner.
Legg merke til at de ulike ordener er i framgang til forskjellig tid. Cistercienserne er den orden som bygde mest og som virket mest aktivt gjennom flest år.
I alt 29 kloster medregnet to som nå ligger i Sverige: Klostrene i Konghelle og Dragsmark i Bohuslen..
I Tillegg til de kloster som er nevnt her, finnes det sagn om en rekke kloster rundt omkring i landet – i alt nevnes 32 sagn-kloster. Opplysninger om disse er å finne i Chr.C.A .Lange: De norske Klostres Historie i middelalderen. Christiania 1856. De siste 100 års forskning har imidlertid snudd om på mange av Langes teoriar.(Han må derfor tas med en klype salt.)

KORT OVERSIKT OVER MUNKE/NONNEORDNER I NORGE.

BENEDiKTINERE

Stiftet 529 av Benedikt fra Nursia (480-543). Monte Cassino,Italia. Benedikts regler. Misjonsvirksomhet. CLUNYACENSERE

Stiftet ca.1000 ved en vekkelse i klosteret Cluny i Burgund Frankrike. Refermert grein av benediktinere. Strengere enn disse, som hadde slappet av fra reglene. CISTERCIENSERE (bernhardinere, de første gråbrødre) Stiftet ut fra klosteret Citeaux i 1098 og ved at Bernhard av Clairveaux (1091-1153) stiftet klosteret Clairveaux i 1115. JOHANITTERE (malteserordenen) Stiftet 1113 i begeistringsrusen som fulgte 1. korstog. DOMINIKANERE (svartebrødre, preikebrødre, i Nidaros :predikara) Stiftet 1216 av Doming de Guzman (1170-1221) fra Spania. En kristen studentbevegelse. Tiggermunker. FRANSISKANERE (gråbrødre) (barfotbrødre) Stiftet 12 av Frans av Assissi (1182-1226) fra Italia. En middelalderlig frelsesarm. Tiggermunker. AUGUSTINERE (augustinerkorherrer) Stiftet 1256 etter ideer i skriftene til Augustinus, (354-430). Italia. Tiggermunker, PREMONSTRATETSERE (kvite brødre) Stiftet 1121 av Norbert av Xanten
(1085-1134) i Premontre i Frankrike, ST:ANTONIUS
BRØDREStiftet etter tradisjon fra den hellige Antonius (ca. 250) i Egypt, Også kalt munkevesenets far. MINORITTERE Grein av fransiskanere. Spesielt ydmyke. BIRGITINEREStiftet 1370 av den hellige Birgitta (1303-1373) i Vadstena i Sverige. Munker og nonner lever adskilt i samme kloster.

ET NYTT KLOSTER BLIR TIL.
Etter tradisjon blant cistercienserne så vel som andre ordener, ble nye kloster opprettet ved at de eksisterende kloster sendte ut munker når de vurderte seg mektige nok til det. Disse utsendte munkene opprettet så de nye klostrene. Et nytt kloster kunne også bli til ved at en konge eller en annen mektig og innflydelsesrik person fikk tak i disse munkene og skjenket gods til det nye klosteret. Nedenfor står to eksempler på dette og en gjetning. Gjetningen gjelder Munkeby –
Det må innrømes at dette er en noe spesiell måte å drive forskning på. Den bygger for det meste på antagelser, gjetninger, sannsynligheter og rekonstruksjoner. Det hører også med til historien at cistercienserkloster som eksisterer i dag, f. eks. i Tyskland ikke kjenner til at det har vært et kloster av denne orden på Munkeby.

GRUNNPLAN FOR CISTERCIENSERKLOSTER

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av indisiene på at det er restene av et cistercienserkloster vi finner på Munkeby er den grunnplanen som Kluwer tegnet og som står gjengitt lenger fram i dette heftet. Vi kan sammenligne denne grunnplanen med cistercienserklostrene i Citeaux, Clairveaux, Fountains eller Hovedøya.
Her sammenligner vi med Lyse kloster:
Slik var i hovedsak alle cistercienserkloster oppbygd – slik at bygningene danner et lukket tun -klostergård. Munkeby var selvsagt mye enklere bygd og bortsatt fra den «af udbrudte eller samlede
Kampe-Steene» – murede kirke som Gerhard Schønning beskriver på sin reise til Skogn i 1773, så var nok klosterbygningene tømret etter gammel norsk tradisjon.

1: kor
2: kirke 1146
3: sakristi
4: konventsal 1230 (forsamling
5: Refektorim (spisesal)
6: korsgang 1180
7: klostergård
8: brønn
9: kjøkken
10: forrådsrom (Stabbur) dormitorium(sovesal) over 5 eller 9-10

MUNKEBY KLOSTERGODS.

Kloster, kirkelige institusjoner, kirker og geistlighet fikk gjennom middelalderen hånd om store land eiendommer. Overdragelsen av privat odelsgods foregikk ved at privatpersoner gav garder eller gardparter til for eksempel kloster mot å få avlat eller sikra alderdom. Kongen gav og gods. Etter hvert som klostrene ble nedlagt, lot en klostergodset gå til andre kloster i nærheten. Ved reformasjonen tok kongen over dette klostergodset, men bygslet det bort til andre. Han trengte penger.
Dersom vi går gjennom listene over klostergodset til Tautra (1550) og Rein (1648) finner vi forbausende mange garder fra Frol og Skogn:
Klostergodset hadde bygselrett til:
Munkeby (med Heierås,Langås, Bjørås, Selleli, Ertsås og Kolberg)
Munkrøstad, Reistad, Hojem i Frol, Okkenhaug, Sandberg
Gustad i Frol, Hojem i Skogn, Gran, Daling, Hegle
Klostergodset hadde gardparter i:
Sektnan, Kløvjan, Rolia, Leverås, Halsan, Kjønstad, Håa, Støre,

Holan, Øver Rennan, Finne, Synne, Fostad, Nes, Ronglan, Kolsan, Ytre Rennan, Kjølen, Selbo, Gustad i Ekne, Falstad, Aunet, Haugen, Gevik, Vestrum.
Den store andelen av garder i Frol og Skogn i dette klostergodset kommer sikkert fra Munkeby. Historia til dette klostergodset blir:

• Ca 1180 : Private og/eller kongen gir jordegods til det nye klosteret
• 12-1300 : Munkeby nedlagt. Godset overført til Tautra klostergods
• 1536 : Reformasjon, Tautra nedlagt. Godset tillagt Reins gods.
• ca 1540 : Fru Inger til Austråt får Rein gods i forlening. Hun dør 1555.
• 1555 : Kongen tilegner seg klostergodset. Det er på 202 garder.
• 1560-1660: 12 forskjellige personer (adelsmenn, handelsmenn, fogder. kanslere osv.) forlener Rein klostergods og dermed de gardene som hørte til Munkeby kloster. Slik måtte de som bodde på disse gardene betale bygselsavgift til de som forlenet klostergodset.
• 17-1800 : Godset går gradvis over til privat odel og gardbrukerne blir selveiere.

En må anta at den nære kontakten som sikkert eksisterte mellom klostrene og gardene betydde en del for jordbruk, hagestell og kanskje husdyrbruk. Men etter hvert som eierne av godset kom på avstand fra stedet, så ble tilknytningen mer og mer upersonlig og eierne ble mer interessert i penger enn i gode avlinger for bøndene.

Messer og bønner ble utført til regelmessig fastsatt tid og time og ble nok munkenes sedvanligste daglige syssel, Dette var tidebønnene:

Tidlig morgensang- matutin	kl 03.00
Prim	kl 06.00
ters	kl 09.00
sext	kl 12.00
non	kl 15.00
Aftenbønnn vesper	kl 18.00
Når natta tok til completorium	kl 21.00

I den første tid – munkevesenets gullalder i Norge- da faste inntekter var få, og arbeidene i og ved klosteret var mange, da tok nok munkene del i arbeidet på åkeren, i skogen og i hagen. De var byggmestre, gartnere og bønder og avlskarer. Da satt vel ennå også nonner flittige ved rokk og vev for å skaffe tilveie det fornødne til alles bekledning. Siden økte inntektene fra gaver og gods. Da ble det mindre med kroppsarbeid. Siden ble det nok slurvut med tidebønnene,.(F.eks_matutin) Sjelemessene ble avholdt som fastsatt.