av Leif Nordahl

Mye vatn har passert siden det ble slutt på badingen i Levangselva. Det vil si, helt slutt er det ikke, for enda bades det i Laksberget.

Men for å begynne nederst, rett nedenfor jernbanebrua, var badeplassen for storgutan fra ner’byn. Her var kun nakenbading tillatt. Stedet ble kalt Rundøra og var en blanding av leire og sand. Strømmen var ganske stri, men høyvannet virket godt her og da var badingen også på det livligste. Rett ovenfor badeplassen var byens bosstømmingsplass: Rot’mel’n. Der kunne en konkurrere med rotter og kråker om eventuelle godbiter fra byens fruktbutikker. Såkalt beskadiget frukt. Vi hørte ikke om at noen ble syke, men enkelte av dyra måtte bøte med livet.

Badingen ble det slutt på da krigen kom. Rett på øvre side av elvbrua var Taterberget. Der stupte en uti fra Bruborgsida. Det var skueplass fra selve brua, så badebukse måtte brukes. Berget ble mer og mer brukt som fiskeplass og de badende trakk litt lengre opp i elva, til Fleinberget. Dette var et sted for jenter og gutter, ja voksne også. Berget var bratt og glatt så en måtte hoppe eller stupe for å komme uti. Så dette var ikke stedet for de minste. Rett ovenfor var fine gressvoller som ble brukt til lek, ballspill og soling. Det var et yrende liv på fine dager.

Litt lenger opp i elva var Vaskerhøl’n, det mest populære nakenbadingstedet for gutter i alle aldre. Adkomsten var fra bysiden og gikk over gjerder og jernbaneskinner. Til tider var det rene folkevandringen. Fotballplassen var ikke langt unna, så etter en dyst der var det godt med en dukkert. Det hendte at flere av guttene stilte seg i rekke med front mot passerende tog. Dette var jo ikke annonsert, så det var vel

ikke mange som fikk gleden av vår nakenhet. De minste som ikke kunne svømme holdt til 20-30 m lenger oppe hvor det var grunnere. Dette stedet ble kalt for «Mora/banet». Her har mange lært å svømme. Medstrøms gikk det lett, men du måtte svømme motstrørns for å få bade med» storgutan «. Det var en milepel.

Øverste badeplass, iallfall for oss i «byn» og Bruborg, var Laksberget. Her var det bading fra begge sider av elva. Tidligere var det «gutte- sted» med nakenbading. Men etter hvert kom hele familier til og da ble badetøy brukt. Stedet ble mer og mer populært og her var god plass til å boltre seg for alle. Men på gode dager kunne det bli trangt om plassen. Elva var i » bruk» langt utover kveldene når værgudene var i godt lune. Et trivelig sted, og Laksberget er det eneste stedet av disse badeplassene som enda er i «bruk». Måtte mange få gleden av en dukkert her.

Felles for alle disse stedene var at de var gode fiskeplasser. Gjennom årene er det ikke få ørreter og laks som er tatt her.

En annen ting som bør nevnes er alle kloakkene som hadde utløp i elva. Ingen lot seg affisere av det og jeg tror ingen ble syke heller. Men nå er alle kloakkene borte, elva er blitt rein, og godt er det.