Bjørn Olav Nygård (Årsskrift 1981)
SlamhyIla – et gammelt offersted på kløvveien mellom Buran og Fersvatnet

I Frol og Verdal sier tradisjonen at det var vanlig å ofre på Slamhylla når de skulle til fjells. Slamhylla var ei stor steinhylle som lå midt i veien. Den var litt rund på undersiden slik at den slamret når en trampet på den. Det er kanskje derfor den har tatt navnet Slamhylla. Ofringa foregikk på den måten at de veifarende kastet en liten stein bortpå offerstedet. Gjorde en det var en tryggere for at det skulle gå godt på turen. Gjennom tidenes løp ble det mye småstein som samlet seg på nersida av Slamhylla. Det sies også at det var ei grop på oversida av steinhylla. Her skulle en smøre litt smør når en var på heimtur fra setra. Dette har sikkert folk drevet på med i århundrer. Trolig er skikken fra førkristen tid.

Slike offersteiner har en flere steder i distriktet. I Tromsdalen i Verdal ligger det to store hauger med kvist og stein like ved kløvveien. Det er Tolleran. Oppe i Fersvola er det ved kløvveien noen store kuppelsteiner som også blir kalt Tolleran.

I historisk leksikon står det at slike hauger av stein og trebiter kan være knyttet til minnet om en ugjerning på stedet. Den forbifarende måtte kaste på en stein e.l. på haugen for å beskytte seg mot det onde som var knyttet til stedet. Slike hauger kalles varp eller kast.

Kløvveien gjennom Frol kalles gjerne Kammarveien eller Fersveien fordi den går om Kammar’n og setrene ved Fersvatnet. Like ovenfor Slamhylla, på Smørberget, går det av ei grein til Slettsjøvollen og Lyngsvollen. Fersveien var setervei både til Haugsvollene, Byavollen og Leirfallfera. Omkring siste verdenskrig kom den ut av bruk som setervei. Det er spørsmål om ikke denne veien ble brukt som sommerlei av jamtene til og fra Levanger utenom martnastider. Tradisjonen i Fersdalen sier at jamtene hadde naust ved Naustmo hvor de hadde båt for å ro over Fersvatnet. Ved Fersoset er det ei tjønn som kalles Jamttjønna. Like nedenfor Slamhylla har vi Svenskbakkan, Skansbakken og Skansberget. Disse navnene blir gjeme forbundet med ufredstid med svenskene. Under Armfelts innfall på Trøndelag i 1718 hadde nordmennene 600 mann stasjonert i Buran, så det er grunn til å tro at navnene skriver seg fra denne tida. Ellers er veien mye brukt som tømmervei og av folk som skulle på jakt.

De siste åra har Frol idrettslag begynt å rydde og merke veien. Foreløpig er veien merket mellom Buran og Kvildalen og mellom Heståa og Glonka. Ved opparbeiding av traktorvei ved Slamhylla for et par år siden, ble selve offersteinen nedgravd under den nye veien. Den ble imidlertid gravd fram igjen, men ligger nå opp ned ved siden av veien. Litt artig er det at gårdbrukere i Buran har tatt i bruk veien til og fra Roknesvollen med kviger.

Slamhylla er ved siden av å være offerstein også grensemerke mellom bygdealmenningen og skogeiendommen til Johan Buran.