KRAFTUTBYGGING I LEVANGER HERRED, SENERE FROL KOMMUNE

Allerede ved århundreskiftet (1900) hadde fabrikkeier I. L. Eide skaffet eget elektrisitetsanlegg til fabrikkens lysbehov. Dette ble etter hvert utvidet så flere butikker og noen leiligheter i byen fikk elektrisk lys. Anlegget som skaffet strømmen, bestod da av en dampmaskin på 105 hk. og en tilsvarende på 150 hk. med tilhørende dynamoer og akkumulatorbatteri. Dette ble ganske snart for liten kapasitet, og byen begynte å se seg om etter egnede steder å bygge kraftverk.

Da Levanger kommune overtok Eides kraftverk i 1914 var det også klart at det nye kraftverket skulle bygges ved Langåselva, og dermed var Langåsdarnmen en realitet. Det gikk ikke lang tid før det ble klart at verket måtte utvides, og dermed ble også Tvårråsjødammen bygget. Vannkapasiteten kunne da økes fra 3 000000 kbm. til 4 400 000 kbm. Dette førte til at Levanger kommunale e. verk påtok seg å skaffe strøm til Skogn kommune også. Dette var i 1919 og det førte til at det ble for lite vann til sine tider. Dermed måtte det bygges flere reservebasseng, og Gåssjøen og Hulbekmyra ble demmet opp.

Hva med Levanger herred opp i alt dette? Det var meningen at Levanger by og Levanger herred skulle bygge kraftverk sammen, men dette samarbeidet strandet fordi kommunene ikke ble enige om plasseringen av verket, ved Langåsfoss eller Hansfoss. Da Levanger by begynte med sin utbygging av Langåsdammen, ble det fart på Levanger herred også. Allerede i 1912 hadde de kjøpt fallrettighetene til Hansfossen i Levangerelva. Området rundt fossen tilhørte Okkenhaug Øvre, Reistad og Kolberg nordre. Etter hvert som utbyggingen skred fram, ble det klart at kommunen også måtte sikre seg vannrettighetene i Tomtvatnet og elva for øvrig, og de ble da nødt til å kjøpe Granfoss kraftstasjon. Denne lå ved Nedre Gran, 5 km lengre ned i elva og var i drift fra 1913 – 1914. Den skulle etter hvert bli reserve for Hansfossen.
Mellom Tomtvatnet og Hansfossen er det i alt 6 fosser, og 3 av dem har vært utnyttet i tidligere tider. Den første er Blesterfossen, der fossen drev en blåsebelg for utvinning av myrmalm. Hærolafossen har ikke vært utbygd, men en av de 3 Ertsåsfossene skal, etter det som blir sagt, ha blitt brukt til mølledrift av gården Ertsås. Finnkallfossen var utbygd av gården søndre Kolberg, først til mølle og senere til sagbruk. Elva ble også flittig brukt til tømmerfløting helt fram mot 2. verdenskrig.

Her kommer det Helge Kolset har skrevet om Tomtvatnet og utbygginga som foregikk i 1936. Helge Kolset hadde sitt arbeid ved Hansfoss kraftstasjon fra 1919 til 1974, altså en periode på 55 år!

Tomtvatnets historie etter at Frol el. verk overtok vannrettighetene i 1916, og til den nye dammen blev bygget i 1936.

I 20-årene hadde el. verket mye vedlikeholdsarbeide med den gamle tredammen, blant annet måtte det lages nye luker, da ble disse senket ca. 1 meter, og utløpskanalen måtte senkes tilsvarende. Verket hadde lite penger, så det ble ordnet med dugnad av abonnentene fra 1 til 4 dager etter abonnentenes forbruk. Middagsmat skulle verket holde, den ble ordnet vesentlig av fruene til el. verkets styre. Det ble kokt og servert i seterhusa på Granasetra. Om våren når vannet var tømt, ble det gravet en kanal fra luken og opp til selve vannet, ca 1 meter djup. Da vart det funnet rester etter tre damfester, det øverste ca 60 – 70 meter ovenfor nuværende dam. . Mye av dette arbeidet ble også gjort på dugnad. Man må beundre befolkningens innsats for et kommunalt foretagende. Men kanskje en del av dem i likhet med meg måtte lese sine skolelekser fremfor ovnsdøren om kvelden når det ikke fantes parafin eller talglys. I 1934 ble den gamle tredammen kassert ved en kontroll av Statens vassdragsvesen. Det ble besluttet å bygge ny dam. Men først tilbake til 1856 da Levanger herred ble fradelt Skogn. Historien om delingen av fjellområdet kom nemlig inn i bildet i 1936 da det skulle fastsettes en engangspris på det området som ble neddemt ved en høyere dam.

Det er blitt fortalt at Levanger herred (senere Frol kommune J vilde ha grensen slik at Tomtvatnet ble innenfor deres område, men skogningene sa nei. Da ble det satt ned en komite fra begge kommuner som skulle ta seg av dette. Komiteen skulle møtes på gården Kolberg for å gå opp grenser for å bli enige om dem. Det ble de, Skogn fikk det som de ville. De kom ikke lenger enn til Kolberg. Der laget Skogningene stor fest tfor komiteen fra Levanger herred. Skogn fikk grense der de ville, men Levanger herred fikk full rett over regulering av Tomtvatnet, samt tømmer til reparasjon av dammen. (Dette må bety at det var en dam der allerede i 1856! Forf. komm.)
I 1935 besluttet verkets styre og kommunestyre å bygge ny dam av stein og jord. 2,2 meter høyere enn den gamle for å bli fri rasjonering av strømmen på vårparten når det ble lite vatn. Rasjoneringen ble gjort på den måte at stasjonen ble stoppet millom kl. 12 natt og 6 morgen. Den gamle dammen hadde ved full dam en overflate på 1,85 kv.km. og en vannbeholdning på 4,2 mill. kubikkmeter. Den nye ville få en overflate på 2,45 kv.km og en vannbeholdning på 9,1 mill. kubikkmeter.
Etter at ingeniøren var ferdig med sine beregninger over området som ville bli neddemt, skulle allmenningsstyret og verkets styre møte på Granasetrafor å befare området. Da det var så langt å gå for allmenningsstyret, hadde fruene til e. verkets styre ordnet med kaffe og mat før de skulle ut i området. Da var det en av fjellstyret som protesterte og sa at her skulle det ikke vere noen smøring, oppdraget skulle gjøres straks. Da var det en ave. verkets styre som sa, «du tenker vel muligens på i 1856, da Skogn og Levanger herred skulle dele fjellområdet du, men vi har ikke noe brennevin nei» (stor munterhet J. Etter befaringen ble det enighet om en engangserstatning. Området besto mest av myrer, og den skogen som måtte bort skulle fjellstyret ordne med utvirking. E. verket vart forpliktet til å sette ut 5000 fiskeyngel innen 1 år etter at dammen var ferdig. Etter noen år fikk en høre uttalelser fra fagfolk som mente at utsettelse av så mange yngel var feil fordi vatnet ble overbefolket og fisken små.

1935
Byggingen av den nye dammen begynte om vinteren med uttak av stein ved ein fjellknaus ved Svartbekken ca. 400 meter ovenfor dammen, og ble transportert på en skinnegang derfra. Det var ingen veg til Tomtvatnet den gang, så trematerialer, støpesand og cement måtte transporteres med hest om vinteren ca. 9 km. Først skulle sand kjøres. De som hadde hester var flinke til å møte opp, så det gikk i en fei. Etterpå kom turen til cementen. Nu var det slik at de som hadde kjørt sand hadde førsteretten til cementkjøringen for det var godt betalt. Kr. 1 per sekk ( 50 kg) og ingen fikk lesse på mer enn 10 sekker pr. lass. Turen tok heile dagen så det ble kr. 10 pr. dag for hest og kar. Arbeidsfolket bodde i seterhusa på Granasetra og det var kaldt om vinteren.
På vårparten ble det streik, arbeiderne ville ha kr.1 pr time. For å få arbeidet i gang måtte verkets styre oppfylle kravet. Da det skulle mures opning for luken, viste det seg at steinen fra Svartbekken var ubrukeleg. Oppe i Snøgrava i Skallen vart det funnet høveleg stein, men det var bratt og lang transport, ca. 6 km ned til demningen. Nils Nordli tok på seg arbeidet med å få steinen på plass.
Om høsten 1937 var demningen ferdig og skulle fylles. Det var noen som sa » at den dammen ville aldri bli full», men våren 1938 var den full og det randt 4 cm over friløpet.

Her kommer noen dokumenter som gir oversikt over prisnivå og hvilken stil som ble brukt i slike dokumenter. Først et par som omhandler salg av Granfoss elektrisitetsverk.

Til Levanger Herredstyre
Hr. ordfører M. Stavrum, Levanger.
Jeg er nu betænkt paa at foreta ændrede dispotioner med Granfos og elektricitetsverket. Før jeg treffer endelig bestæmmelse i saa henseende vil jeg imidlertid først gi kommunen adgang til at overta elektricitetsverket.
Kommunen vil kunne faa overta:
Granfos med alle paastaaende bygninger ( elektricitetsverket, sag- og møllebruk), ledningsnetet og kraftleiekontrakter samt den reguleringsret, som tilkommer mig i vassdraget alt for en kjøpesum av kr. 65.000,- femogsegstitusende kroner, hvorhos kommunen uten vederlag til gaarden nedre Gran leverer 5 hk. til gaardsbruket. Kraften leveres i det nu existerende leveringsnet som vedlikeholdes av eiendommen nedre Gran. Denne leveringspligt kan ikke opsies fra kommunens side. Alle utgifter til stemplet papir og ting lesning bæres av kom-
munen. Overtagelsen sker l.ste juli i aar til hvilken tid kr. 20.000,- erlægges og resten 3 maaneder derefter mot at beløpet er 5 % rentebærende. Nærværende tilbud vedstaaes til 20de juni førstk.
Gran pr. Levanger 18de mai 1914
Karl Nielsen.

***************

Til Levanger herreds formandskap
Undertegnede tilbyr herved til salgs til Levanger herreds kommune Granfos med elektrictetsverk, kraftledninger, kraftleiekontrakter, mølle og sag samt den mig tilhørende reguleringsret vassdraget og ret til uten erstatning til eieren
Av nedre Gran aa foreta opdemning ved Gran i den utstrækning som forholdene tillater alt for en kjøpesum av kr.60.000,- sekstitusinde kroner. For den nævnte kjøpesum kan jeg foreta opmaling av kraftstasjonen utvendig samt forlænge turbinrørledningen op til den Øvre dam.
Foruten kjøpesummen forbeholdes uten betaling eieren av nedre Gran 5 elektriske hestekrefter til lys og kraft paa gaarden, kraft til lys, naar deri kraftstasjonen er minst 55 hk og til drivkraft, naar det er kraft tilovers.
Forøvrig paa de tilbud av 18. mai d.å. fastsatte betingelser.
Gran pr. 15. juni 1914.
Karl Nielsen.

****************

Okunarhaug, 4/10-1927

Til styret for Frol kom. Elektricitetsverk
Herr formand M. Stavrum.
Jeg tenker nu å nyttiggjøre mig rett til 1 2/3 hestekraft i elektricitetsverket, og forespør hermed det ærede styre om på hvilke betingelser jeg nu og fremtidig vil få denne kraft overført fra kraftstationen og til vegg på Okunarhaug.
ÆrbØdigst
P. Okkenhaug.

****************

Tilbakesender hr. P. Okkenhaug idet meddeles at nervarende forspørsel behandledes igaar av elektricitetsverkets styre, som enst. vedtok at verket for et tidsrum av 5 aar overfører ovennevnte kraftmengde mot en aarlig godtgjørelse av kr. 100,-.
Frol, 1/12 – 1927.

Styret for Frol komm.E. verk
M. Stavrum.

*****************

Sender påny det ærede styre for Frol kom. E. verk. med e. verk
Styrets vedtak er ikke uttømmende svar på min forespørsel, idet denne ikke gjælder bare et tidsrum av 5 år.
Jeg eier jo kraften på ubegrenset tid og skal gjøre verket sådant tilbud for overføringen: Jeg betaler en gang for alle 750,- syvhundreogfemti – kroner for denne for al fremtid. Det er da tat i betraktning, at jeg har betalt fuld kraftleie, helt siden verket kom igang, så dette har tjent nokså meget på mig.

Okunarhaug, 18/januar – 1928
Ærbødigst
P.Okkenhaug.

****************

Tilbakesendes hr. P. Okkenhaug idet meddeles at overstående tilbud enst. blev godtat på følgende betingelser: kr. 750,- betales før kraften ikobles, samt unner forbehold av Frol herred styrets godkjennelse.

Frol, 23/1 – 1928
Frol kom. E. verk
Fredr. Munkeby.

****************

Behandlet i herredstyret 14/1-1928. Enstemmig beslutning: Styrets forslag vedtakes. Videre besluttes at disse kr. 1500 for Okkenhaug og Segtnans innbetaling, blir aa avbetale paa verkets kassakreditlaan.

Frol formannskap de 16/4 – 1928.
P.A. Røstad

****************

 

Litt om mennene som er omtalt.
Mannen som fraktet stein fra Snøgrava ned til dammen ved Tomtvatnet,
Nils Nordli, var skogning, kjent hestekar og hardhaus. Han ble vel best kjent for turen han gjorde i 1958 da han kjørte med hest og vogn for å besøke dattera Kaia, som bodde i Pasvik.
Karl Nilsen kjøpte nedre Gran like etter 1900. Han var fra Hegra og det var han som bygde Granfoss e. verk. I Skogns historie Band VI Frol I, står det at i 1917 gir Karl Nilsen skjøte til Frol komm. på bnr. 15 og bnr.20 med e. verk, mølle og tørkhus for 58.000. Dette skulle bety at han måtte vente i 3 år før kommunen kjøpte og at prisen ble noe lavere enn det han forlangte i 1914.
Martin Stavrum var fra Verran og kom til Østborg som agronom og gårdsbestyrer i 1898. Han kjøpte Østborg i 1905. Han var ivrig med i det kommunale arbeidet i Frol og var drivkraft for å få til eget kraftverk for bygda. Han var bestefar til nålevende Martin Stavrum.
Paul Okkenhaug var født i 1853 og tok over farsgården Okkenhaug etter sin far i 1887. Han var mye med i styret i bygda og han var direktør i Levanger og Skogn sparebank. En legger merke til at han bruker Okunarhaug som navn på gården. Oldefar til Fredrik Okkenhaug som bor på gården i dag.
Fredrik Munkeby var født i 1884, og han kjøpte Leveråsen i Frol i 1920.
Han er bla. kjent for å ha skrevet «Inntrønderslekter.» Opprinnelig var han odelsgutt til Munkeby nordre hvor hans far Johannes var eier. Fredrik var bestefar til Harald Munkeby som er nåværende eier av Leveråsen.
Petter Andreas Røstad. Et velkjent navn i Frol, men dette var den første Petter Andreas, og han overtok Rinnan Øvre etter sin far Olaus i 1905. Han var kjent som en meget god skytter og han var skytterkonge i ung alder. Han var ordfører i Frol, og han var både ingeniør og arbeidsformann ved bygginga av Fjellvegen fra Åsmoan opp til Vulusjøen. Tippoldefar til dagens Petter Andreas (Se også årboka for 2005, side 64).

Kilder:
Ola Hjulstad: Småkraftverk i Nord-Trøndelag (1986).
Skogn historie, Folk og heimar band VI Frol I og Frol Il (1973 og 1976). Notater gjort av Helge Kolset ca. 1985.
Fotografier fra Renbjørsamlingen, Levanger Museum.
Toralf Granaune