Karl-Heinz Cegla:
Nedenfor er det samlet en del kilder som gir opplysning om virksomhetene rundt Granfossen.
Granfossen – mølle
År Opplysning Kilde
1623 | Gudbrand Gran betalte 2 ort skatt av en kvern i 1623 | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 222 |
1661 | I 1661 er Olluff oppsitter. Da betaler han 12 sk. skatt av en kvern. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 222 |
1718 | 1718 kom svenskene. De tok …….
Dessuten rev de norske ned et kvernhus nede ved elven, så svenskene ikke skulle få til å male korn |
Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 223 |
1723 | I martrikelverket av 1723 står det at gården har et kvernsted som det årlig svares 12 sk. av. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 223 |
1760 | Ottar Ottarsen Hove på Gran dør 1760 av slag 65 år gammel: ” som hand kom hiem fra hans kvernhus og havde sat sig ned i hans stue, hvor gamle captein Morten var påå samme tid, faar hand et slag, falder nedav benken og derpå uden at tale et ord eller tage avskjed enten med hans gamle kone eller nogen anden døde hand efter et par timers forløp” sier Testmann i kirkeboken. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 224 |
1765 | Og ved skjøte av 23. april 1765 overdrog han Gran……samt kvernbruket på Gran til prosten Johan Christopher Testmann. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 225 |
1783 | Granaunet var husmannsplads under Gran like til 1783. Da Hornemann solge Gran til Povel Jonsen tok han unna ”kvernstedet som reserveres til savsted i behøvende tilfælde i fald den paa Muncheby og Moncherøstad grund opbygde sav Eragtes til Gran at nedflyttes.” Efter provst Testmanns død (1778) gikk sagbruket på Munkrøstad og kvernstedet på Gran i arv til hans sønn….. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 226-227 |
1804 | I 1804 bygsler Ole Andersen av Gran Øvre bort 50 mål med dam og møllebruk til Tingstadaunet koparverk for 45 rd. Årlig. Dette skal gå attende til gården om koparverket blir nedlagt. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950 |
1864 | I 1864 er det for nedre Gran…. Vassfall som brukes til kvernbruk | Kilde: … side 371 |
1890 | N. Jepsens kone Ida Elise Jepsen gifter seg med ingeniør Oluf Marius Sæter som er oppført som gbr. og mølleeier i 1890 | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
1896 | Nils Langeland var mølnar i 1896. Ingebrigt Langeland fortsetter som mølnar etter faren. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 375 |
1900 | I 1900 er Ole A. Høve oppført som gårdbruker mølle– og sagbrukseier. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
1917 | I 1917 gir Karl Nilsen skjøte til Frol kommune på bnr. 15 og bnr. 20 med E-verk, mølle og tørkehus for 58000 kroner | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
1944 | I 1944 kjøper Levanger samvirkelag for 31000 kroner og eiendommen blir da bygdemølle. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
Det er bilde av bygdemølla i Norges bebyggelse side 56
Granfossen – kobbersmelting
1804 | I 1804 bygsler Ole Andersen av Gran Øvre bort 50 mål med dam og møllebruk til Tingstadaunet koparverk for 45 rd. Årlig. Dette skal gå attende til gården om koparverket blir nedlagt. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950 |
Granfossen – sagbruk
1783 | Granaunet var husmannsplads under Gran like til 1783. Da Hornemann solge Gran til Povel Jonsen tok han unna ”kvernstedet som reserveres til savsted i behøvende tilfælde i fald den paa Muncheby og Moncherøstad grund opbygde sav Eragtes til Gran at nedflyttes.” Efter provst Testmanns død (1778) gikk sagbruket på Munkrøstad og kvernstedet på Gran i arv til hans sønn….. | Skogn historie, Arne Vestrum,
Band II, side 226-227 |
1900 | I 1900 er Ole A. Høve oppført som gårdbruker mølle- og sagbrukseier. | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
Granfossen – E-verk
1906 | Så overtar Karl Nilsen fra Hegra. Han bygde E-verk i Granfossen og denne ble fradelt til bnr.15 i 1906 | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950 |
1917 | I 1917 gir Karl Nilsen skjøte til Frol kommune på bnr. 15 og bnr. 20 med E-verk, mølle og tørkehus for 58000 kroner | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|
Granfossen – tørkehus
1917 | I 1917 gir Karl Nilsen skjøte til Frol kommune på bnr. 15 og bnr. 20 med E-verk, mølle og tørkehus for 58000 kroner | Skogn historie,
Band VI, Frol I, Folk og Heimar 1801-1950, side 372
|