«Du heimen og grenda og bygda mi»

Levanger kommune går tilbake til 1962. Levanger by ble da sammenslått med landkommunene Frol, Skogn og Åsen. To år senere kom Ytterøy også med. Kommunesenteret ligger i Levanger, men Levanger er mye mer…

Landskapet ned mot fjorden er flatt og ”fløtt”. Det betyr at her ligger det beste åkerlandet med store og vakre trønderlåner. Fra gammelt av var flere gårder eiet av offiserer eller embetsfolk, såkalte ”chefsgårder”, som lå i nærområdet av byen. Her kan nevnes Karienborg, Støp, Nossum, Eidesøra , Gjemble m.fl.

Levanger er i dag landets tredje største landbrukskommune og byen har fra 1836 utviklet seg ”hand i hand” med landet omkring.

Orkenøyingen Samuel Laing skriver fra området; «Landskapet her er mykje finare enn nærmare Trondheim. Jordsmonnet er betre, og dei snaue nesa med grunnfjell som strekkjer seg utover mot fjorden, er det ikkje

mange av her; og dei som finst er ikkje så bratte og kuperte. Det er dyrka mark innover landet så langt du kan sjå, som dekker ikkje berre staup og kantar av haugane, men også bakkar og dalsøkk. Nedst i Verdalen svingte eg av frå fjorden, og etter å ha kjørt nokre kilometer gjennom eit område med heilt framifrå god årsvekst der dei driv med skuronn på harde taket, kom eg til elva som renn gjennom dalen. På denne staden er ho like brei som Tweed-elva ved Kelo.»

Strofen om ”heimen og grenda og bygda” er henta fra Frolsangen, men kan stå som et bilde for noe av det du ser langsetter fjorden fra Åsen til Rinnan, men fortsatt er Levanger mye mer…