«Mens Bønderne seilte og Jægterne for»

Fjorden har hatt stor betydning for levevilkåra i området vårt gjennom tidene. Fjorden bandt bygdene sammen og åpnet forbindelse med utenomverdenen.

I bygdene rundt fjorden var det bygging av båter og jekter som ga arbeid for mange. Det var lønnsomt å drive fraktefart med jekter. Noen kunne være opptatt med å føre varer til og fra Trondheim. Andre jektene ble hyret av kjøpmenn i Trondheim til å seile på Lofoten med salt og andre varer og kjøpe opp fisk for salting.

Jomfru Kortfey var en velstående forretningskvinne som eide hus og brygge på Levanger. I en hel mannsalder førte hun egen jekt på handelsferder til markedsplasser i Nordlandet. Hun døde i 1884, 79 år gammel.

En jekt med råsegl var god å seile når det var medvind, men heller dårlig til å krysse og spesielt når vinden sto mot land. På folkemunne ble det hetende; «Du segler jekt, har land i le og da har du hamn i helvete.»

Fiskerbønder kom med saltfisk til martnan og møtte handlende jamter. Fiskerne satte sildesteng i fjordene her og de tidlige strandsitterne som bodde nede langsmed Sundet levde av det daglige småfiske. Boktrykker og avisredaktør Kjølstad skriver slik i sin dagbok fra siste del av 1860-åra; ”Den vidunderlige fisken…frembødes i husene sprettende levende.”

Levanger ligger på nordøstlig side av Trondheimsfjorden og har ferjeforbindelse til Ytterøy.