Munkebygrenda, den øvre del.

Dette er et sammendrag av en artikkel skrevet av Arne Vestrum. Vestrum ble født på Ekne i 1858. Han var blant annet lærer på Levanger lærerskole, men var også opptatt av Skogns og Levangers historie. Han har også samlet mye stoff om Munkebygrenda. Vestrum døde i 1937, og han har en veg oppkalt etter seg på Leira i det tidligere Frol. I mitt sammendrag bygger jeg på Vestrums artikkel. Men jeg har også hentet inn noen opplysninger fra leksikon og internett.

Den første oppsitter som er nevnt, er en kvinne ved navn Asgert, eller Asgerd. Hun betalte i 1520 en ekstraskatt på 6 lodd sølv til Kristian II, dessuten 1 lodd sølv for jordegods. Den gangen var det bare 1 Munkebygård.

Men i 1559 (eller 1610) sier Vestrum at det er nevnt 2 oppsittere i Munkeby. Og det fortsatte det med helt til 1801, som er det året Vestrums beretning slutter.

I 1801 skriver Vestrum at de to Munkebygårdene hadde følgende eiere:
Peder Bertelsen (58 år) med kone, 9 barn, 1 taus og 1 fattiglem.
Ole Ellevsen (40 år) med kone, 2 drenger og 3 tauser.

Fra 1520 til 1801 er det et tidsrom på 281 år. Det skjedde nok mye i Munkebygrenda i løpet av disse årene. Vestrum har fått med veldig mange detaljer fra disse årene. Men de store linjene kan være litt vanskelig å følge. Men jeg vil gjøre et forsøk på en liten og enkel avklaring,
Vi kan begynne helt fra erkebiskop Eskilds tid, fra 1402 til 1428. Da var det Tautra kloster som eide gården Munkeby. Tautra kloster overtok da Munkeby kloster ble nedlagt i 1208. Dermed fulgte også gården Munkeby med til Tautra kloster.

Det var altså den gangen bare snakk om én gård. Men fra 1559 tyder det på at det har vært 2 gårder i Munkeby. Men det var som sagt klosteret som eide gårdene, og brukerne måtte betale en årlig avgift til klosteret for leie av gårdene. Denne avgiften ble kalt landskyld.

Grensene for de to gårdene sies det ingen ting om. Men det tyder på at de var noenlunde like store. I 1657 var det Thore og Thorkild som var brukere av de to gårdene.

Thore betalte da kvegskatt på 2 rd. og 5 sk. for

3 hester
18 naut
16 får
6 geiter
1 svin

Thorkild betalte kvegskatt på 2 rd., 1 ort og 8 sk. for

3 hester
20 naut
19 får
7 geiter
2 bokker
2 svin

Som vi ser, var begge gårdene forholdsvis store. Og i 1714 var det Niels og Peder som var brukere (men ikke eiere). Om disse to står det at de ble regnet til «den best beholdne almue».

De første oppsitterne var bøkselmenn. Det vil si de måtte betale leie til klosteret. Munkebygårdene betalte først leie til Tautra kloster, senere ble det betalt leie til Reinsklosteret.

Det ser ut som Tautra eide Munkebygårdene til omkring 1648. Etter den tid er det Reins kloster som eier Munkeby.
Reinsklosteret var opprinnelig en kongsgård, som i 1230 av hertug Skule ble stiftet som nonnekloster. Fra 1556 til 1660 eide klosteret ca. 200 gårder, og blant disse var også Munkebygårdene.
Reinsklosteret tilhørte i sin tid fru Inger til Austrått. Senere var det slektene Marselis, Carstensen og Hornemann som var eiere av klosteret.
Eier av Reinsklosteret i 1764 var Henrik Henriksen Hornemann. Den 17. november i 1764 solgte han begge Munkebygårdene, den ene til Joen Olsen, og den andre til Ole Gregersen Skille (eller Fostad). Prisen var 650 rd. for hver gård.
For å greie gårdkjøpet lånte Joen og Gregers 600 rd. hver av canc.råd Henrik Angel.

Så fra 1764 var det slutt på klostrenes eierforhold til Munkebygårdene.
Det kan også nevnes at fra nyttår 1689 ble Munkeby utlagt til dragonkvarter. Det ble etablert eksersisplass for dragoner på Riarmoen. Riarmoen var der hvor gården Rømo ligger i dag.
Jeg har nevnt at det stort sett var velstand på Munkebygårdene. Men det har også vært vanskelige tider.
En som hette Peder kom i økonomiske vanskeligheter i 1691. Han ble dømt til å betale 21 rd. , 3 ort, 22 sk. og 1 td. malt for skatter og landskyld som han sto til rest med.
Og som om dette ikke var nok, så brente gården hans ned to år senere. Det var hans gjetergutt, Joen Joensen , som hadde vært uforsiktig med ild. Den 27. juni ble gutten avhørt. Men Peder må ha vært en mann med et godt hjerte. For han unnskyldte gutten, og forlangte ingen straff.

Joen ble imidlertid dømt til å stå offentlig til skrifte i kirken, og hans far til å gi 1 rd. til de fattige.

Det hadde vært interessant om alle som er nevnt i Vestrums artikkel, kunne stått fram og fortalt sin historie. Det kunne blitt mange romaner av det.

1. februar 2011.
Bjarne