Ola Indgaard

Mølla «en ringe kvern» er nemnt i matrikkelverket av 1723 under garden Hegle. Mølla slik den er i dag er bygget tidlig på 1900 tallet og var i bruk til ca 1920.

Det vart funnet kopper under utskyting av hullet for plassering av turbinen, og det er vel ikkje så uventet, for noen meter nord for mølla er det eit prøvehull for leiting etter kopper. Og Tingstadgruva er heller ikkje langt unna.

Fra turbinen gikk det ei stor jernrør noen meter fram mot elva, videre var det åpen trerenne for vatnet fra dammen. Tredammen var bygget i nerkant av hølen nedfor brua.

Olaus Haugen og Martin Heirsaunet var møllere. Utover hausten når det var stor pågang om maling, arbeidet dei på skift, Olaus om dagen og Martin om natta.

Mølla var kjent for å lage svært godt matmjøl, Rustgården kom millom annet hit med kornet.

Kvernsteinene måtte «hugges» til visse tider, alt etter bruken. Olaus var ein mester i dette. Den øverste steinen skulle ha buete groper, vekselvis ein djup og ein grunn. Gropene skulle bli djupere og breiere ut mot ytterkant, og så var det å få rett fasong på buene, for det virket inn på hastigheten på malinga.

Etter at Olaus sluttet omkring 1913 forpaktet Martin mølla i tre år. Fridtjof har fortalt at han og broren Helge gikk kvar dag i sesongen fra Heirsaunet om Bedehuset til mølla med varm middagsmat åt faren.

Etter forpaktningstida, bodde familien Strand her til ca 1920, og han dreiv litt mølledrift.

I 1923 solgte Rasmus Graff og Jonas Kjøvjan mølla, gnr 25. bnr. 12 og 13, til Hartvig Eliasson. Han dreiv elektrisk verksted i noen år, og Otto Munkeby arbeidet sammen med han.

I slutten av tjueårene fikk Petter Næssan låne mølla for å drive sagbruk. Sammen med Fridtjof Heirsaunet ordnet dei snortrekk fra turbineen til drivkraft for både saga og kjerraten. Olaf Sandberg i Nordbygda laga til drivhjulet på turbinen, og det var reip i trekket så tjukke som handlegger. Sagbenken sto plassert på nordsida langs gammelvegen rett over malmhullet ved mølla. Det vart og laga trerenne med kjerrat for å få tømmeret fra dammen. Tømmeret vart fløtet fra og med Hærolafossen og ned til Floan, ca. 1000 m3 i året.

Saga hadde to blad, og mannskap var Jon og Olaf Næssan, Fridtjof Heirsaunet og Johannes Floan. Johan By hadde jobben med å kappe bak, og Egil Næssan kjørte med hest og firhjulsvogn bord og planker opp til bygdevegen og satte opp stablene på leirryggene langs vegen.

Arthur Næssan var ved kjerraten og sørget for at tømmeret kom fram til saga. Det var spennende for gutungene i nabolaget å hjelpe til med å hake inn stokkene.

Hartvig Eliasson solgte til Frol kommune, og kommunen overdrog i 1947 eiendommen til Floan.

Fleire familier har gjennom årene bodd i leiligheten i øvste etasje. Takk til Fridtjof Heirsaunet, Gunvor Næssan, Marie Hanshaugen, Einar Moe som har gitt opplysninger om Heglefoss Mølle.