«Jeg vet en by ved fjorden»
Levanger har en merkverdig lang og interessant historie som tettsted, og har vært det naturlige senteret for bygdene i flere hundre år. Levanger er en eldgammel martnasplass. Her møttes jamter og nordmenn for kjøp, salg og bytting av varer. Jamtene hadde med jern, korn, huder og skinn, og kjøpte tørrfisk, saltsild og utenlandske varer som handelsborgere fra Trondhjem brakte til Martnan. De største varehusene i Trondhjem hadde egne lagerhus i Levanger, kun til bruk i den tida Martnan varte, noen få uker i mars og desember.
Her var et frodig folkeliv, båtplass for tilreisende og militære funksjoner på Rinnleiret. Den første borgerskolen i amtet ble lagt hit i 1851 og befestet skolebyen Levanger. Boktrykker Kjølstad etablerte Nordre Trondhjems Amtstidende i 1848 og dette er fylkets eldste avis. Kirkestedet er gammelt og i ”Gunnlaug Ormstunges saga” (ca. 1010) fortelles at etter holmgangen oppe på Dinganeset ved Skalsvatnet ble Gunnlaug fraktet ned til Levanger. «Der låg han i tre netter, fekk all teneste av presten og døydde sidan. Han vart gravlagt der ved kyrkja.”
Det tyder på at folk har bodd lenge her. I 1835 bodde det 639 personer i 166 husholdninger fordelt over 132 hus. Folketellingen viser at det var 1 sivil embetsmann, 2 pensjonister, 18 handelsmenn, 40 håndverkere, 22 sjøfarende og fiskere, 83 daghåndverkere, 100 tjenestefolk og 12 fattige. Typisk for tiden er at 15% er tjenestefolk.
Levanger by fikk kjøpstadrettigheter i 1836, men det var flere elementer som etter hvert skapte byen. Hver for seg er de viktige tegn på en utvikling;
1837 – Levanger tollstasjon med egen tollkasserer
1840 – Rådstuen bygges
1843 – Banken opprettes
1844 – Amtssykehuset på Eidesøra
1848 – ”Amtstina” fylkes første avis startes
1851 – Borgerskolen
1859 – Postkontor
1863 – Levanger Håndverkerforening stiftes
1864 – Telegrafstasjonen opprettes
Aa. O. Vinje skriver i ”Ferdaminne” (1860) at ”…her er ikki mykit at hava By etter, …” . Men den gode Aasmund var tvisynt! Et annet sted sier han; ”Her er store Gardar ikring deg; Ytreøyi og Indreøyi er vest burt i Fjorden og Verdalen i Nord; du kjøyrer framikring Pollen til Livanger og segjer andpustande: ”nei dette er daa reint det gildaste Nordanfjølls, ja her er det bedtre enn sjølve Mjøslandet, for her er denne velsignade kolblaae Fjorden som ein Knipling i denne Kragen med Blomar”.
Fram mot århundreskiftet ble næringsgrunnlaget i Levanger utvidet og styrket. Folketellinga fra 1885 viser at her var det malere, gullsmed, salmaker, snekkere, skomakere, bakere, urmakere, blikkenslagere, slaktere, orgelbyggere, fotografer og ti år senere har Levanger fått forsikringsagent, telefonistinne, ”automobile chauffør” og typograf.
I løpet av 50 år i siste halvdel av 1800-tallet ble byen rammet av fire bybranner. I 1846 la ilden 110 av byens 133 hus i aske, – vel året etter ble 8 gårder og 6 brygger flammenes rov. Like før jul i 1877 strøk 113 av 136 registrerte husnummer med da ilden brøt løs, og i 1897 brant 104 av byens 133 hus ned til grunnen. Det er den gjenreiste by etter 1897-brannen som fremdeles preger Levangers bybilde.
Kommunen har mottatt «Olavsrosa» og i 2018 ble byområdet fredet som kulturmiljø. Dette innebærer at gater, plasser, parker og bygninger i Levanger sentrum fredes etter kulturminneloven. Med denne fredningen tar vi vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi.
Etter en økonomisk nedgangsperiode i 1880-åra ble det fattet viktige politiske vedtak. Ett av disse var forhandlinger med proprietær H.S. Jelstrup om kjøp av Levanger Bygrunn. Byen ble etter hvert herre i eget hus (bystyrevedtak av 10. mars 1886) og det nye «handlingsrommet» medvirket optimisme og dempet den negative effekten av Meråkerbanens åpning i 1881. Byen fikk nå godt med tomter. Spørsmål om å flytte sykehuset fra Eidesøra og seminaret fra Klæbu fikk også stor betydning. etterhvert. I 1891 bestemte Stortinget å bygge jernbane fra Hell til Sunnan og i 1903 åpnet Røstad skole for evneveike. Videre kan nevnes Levanger Melkefabrikk, Verdalsbruket og Levanger Speil- og Guldlistefabrikk. Det ga arbeid til ledige hender.
De siste 25 – 50 år har Levanger og Verdalsregionen fått flere store industriarbeidsplasser. Levanger er fortsatt «skolebyen» og siste tilvekst er universitetsavdelingen. Med om lag 2600 studenter er Levanger Nord universitets nest største studiested. Studiestedet ligger på Røstad, som ofte blir omtalt som et av de vakreste i landet. Levanger Sykehus ligger her, flere mindre industrinæringer og ulike offentlige tjenestetilbud og handelsnæringer.
Levanger er i stadig utvikling med økende folketall. For de som har trampet sine barnesko her vil en rusletur i småbyen vekke minner. I sommer kan du være med på guidede byvandringer! Byen har både historie og særpreg.
Velkommen!