Ovenstående er ikke markert på noen måte. Grunnen til dette er nokså åpenbar: Alt har druknet i 1000-årsjubileet. Slik konkluderte kveldens første foredragsholder, Marit Svarva Henriksen, på Levanger Historielags møte der storkommunen var temaet.
En farsott herjet landet omkring 1960. Det var Scheikomiteen som la opp til ei storstilt endring av kommunekartet i landet. Nesten overalt skapte det rabalder. Småkommunene satte i gang bygging av dyre lokaler og skaffet seg gjeld for å dra med inn i storkommunen. – Svarva Henriksen innledet foredraget med å takke for 50 lange og gode år. Vårt område unngikk de store rivninger, og dette grunnga hun med et felles ønske i alle kommunene: vi må stå sammen i kampen for å få den nye papirfabrikken lagt til Skogn. Skogeierne viste tidlig stor interesse. Gratis tomt og gratis vannverk ble tilbudt. Levangerregionen vant som alle vet, en knusende seier.
Marit startet sin politiske karriere i mannsdominerte forsamlinger. I Skogn kommunestyre var det bare 2 kvinner, og disse skulle helst tie i forsamlingen. Marit opplevde overgangen til et storkommunestyre som gledelig. – I Skogn ble det en storstilt boligbygging som skapte et bredere grunnlag for Skogn-samfunnet. –En storbedrift som Norske Skog hadde behov for fremmed arbeidskraft. Det kom fagfolk fra Finland, og her ble toleransen satt på prøve.-
Marit berømmet to personer fra kommuneadministrasjonen som svært gode støttespillere i en ny politisk hverdag. Det var rådmann Kristvik og formannsskapssekretær Ola Wanderås.- Til slutt et lite hjertesukk fra Marit: vi skulle ha hatt et skjønnhetsråd for å kontrollere husbygginga i kommunen.
Jarle Kregnes tok et lengre historisk tilbakeblikk. Levanger fikk bystatus i 1836. Det gav borgerne en sterk tilhørighet og en viss stolthet som bl.a. resulterte i ansettelse av rådmann og bystatsingeniør. Kommunesammenslutningen gav grunnlag for at det ble bygd opp en ny administrasjon.- Feidekamper om navn er ikke ukjent. Statens navnekonsulent gav råd om Skeyna. Levanger-navnet hadde ingen historisk sus. Frolingene hadde fått nok av Skogn-navnet. Åsbyggene likeså. Navnevalget ble gitt i et felles kommunestyremøte.-
Kregnes har for øvrig samlet mange gode kommentarer fra Levange-Avisas huspoet, Gundersen, som gir oss et innblikk i hva som foregikk i Levanger.
Som andre kommuner hadde også Levanger mange dårlige vannverk. Nye krav til kvalitet krevde nye investeringer. I tillegg hadde Levanger fått en storforbruker av vatn, nemlig Norske Skog. Her fikk vi rett mann på plass til rett tid. Jarle Kregnes hadde nettopp ledet en stor prosjektering av ny vannforsyning i Trondheim. Det ventet store oppgaver i Levanger som ble løst på en utmerket måte. – Etter hvert som tida gikk, ble det større og større behov for teknisk kompetanse på områder som husbygging og renovasjon.