Historielaget har lenge arbeidd med å få laget en modell av et historisk byggverk for å kaste lys over Levangerområdets historie. En lokal ”altmuligmann” ble kontaktet for å prøve å ”gjenskape”den gamle bygdeborgen på Halsteinan. Johannes Pettersen tok på seg den noe uvanlige oppgaven. En grundig befaring i terrenget måtte til, og her var Ottar Røssing til stor hjelp. Både rester av murer og stolpehull kunne Røssing påvise. Omfanget av borgen var tidligere kartlagt av arkeolog Ystgaard. Borgen er trolig den største i vårt fylket. Det var med andre ord et stort arbeid Pettersen hadde tatt på seg, men som han sa , det ble mer og mer morsomt og interessant etter hvert.
Det koster å bygge, men slik var det ikke i dette tilfellet. Pettersen skjenket nemlig sin flotte modell gratis til Levanger Historielag. Dette var hans jubileumsgave til historielaget. Lagets formann, Johannes Vongraven, sa i sin takk at så mange som mulig av innbyggerne i kommunen skulle få studere modellen. Den skal plasseres ut både i biblioteket og i rådhuset. På sikt er tanken at skoleverket i Levanger tar modellen i bruk. Basen til modellen blir borgens nærmeste nabo, Halsan skole.
Historielagets nestor, Ola Indgaard, redegjorde bl.a. for tidligere undersøkelser av borgen, og stilte det grunnleggende spørsmål om hvorfor borgen ble bygd akkurat her. Indgaard var også svært opptatt av framtidig skjøtsel av området.

Utvinning av jern- en storindustri.

Få eller ingen har så omfattende kunnskaper om emnet som Ivar Berre. Han har lest det som finnes av litteratur om emnet. Han har trålet fjelltraktene våre for å spore opp anlegg og transportveier, og han har ledet arbeidet med rekonstruering av gamle anlegg og bygd nye for å studere produksjonen i detalj. Berre hadde med seg prøver på ”sjølbrente” gjenstander i sekken som ”bevis”.
Som andre gode historikere har Berre evnen til å stille de rette spørsmåla. Hvor kom ”fagfolket” fra, når kom dem og hvorfor landet de i vårt området ? Trolig må vi til Svartehavstraktene for å finne den spesielle teknikken som ble brukt i de trønderske ovnene. Råstoffet fantes i rikelige mengder i våre fjelltrakter , og en egnet utskipningshavn kunne en finne inne i Eidsbotn.
For å organisere transport både til lands og til vanns var en avhengig et samarbeid. En var også avhengig av å sikre verdiene. Da kan tankene gå til å lage ei bygdeborg. Halsteinborgen kan kanskje ha vært et svar på dette.
Berre reiste også tanken om det kunne være en sammenheng mellom jernframstilling, reising av bygdeborg og ei stor gårdsrydding i Frol og Skogn. Alt dette faller sammen i tid. (200- f.kr- 400- e. kr.). Gravfunn fra Gjeite, for eksempel , tyder på handelskontakter langt utenfor Norges land. – Det er mye spennende å se fram til i tida som kommer.

H.B.