Jubileumskomiteen i Levanger satte Alstadhaug på sitt program for 1000-årsjubileet. Ballen ble spilt over til lokale krefter som gjorde klart et allsidig program for et seminar, 29. mai. – Konferansier, diakon Egil Brende , presenterte Alstadhaug som stedet der rikshistorien møter vår personlige historie for mange av oss.

Damekoret Corevi, under sin dirigent Ranveig Skillingstad, satte den riktige tonen til seminaret ved å framføre Marisang fra Levanger med middelaldertekst.

Historikeren, Olav Skjevik, kom i sin redegjørelse inn på organiseringen av det gamle samfunnet, og plasserte Alstadhaug inn i dette. C-14-dateringer viser at den første kirka ble bygd i 1166-67. Det er klart at Alstadhaug i flere hundre år hadde vært sted for hedensk kultur. Det er svært sannsynlig at det var et hov på stedet. En finner også spor etter gravplasser fra hedensk tid.- Skjevik gjennomgikk også byggeprosessene for datidens kirker. Rike bønder bygde ofte kirker på sine gårder.
Prost Nils Åge Aune tok i sitt innlegg for seg det førkristne verdensbilde. Åsgard, Utgard og Midgard lå i et sirkulært bilde. Her bodde gudene, jotnene og menneskene. Ingen var absolutt gode eller vonde. Et enkeltindivid var bare viktig når det kunne tjene ætten. Med kristendommen kom et helt annet verdensbilde. Kristus er sentrum i historiens gang. I den gamle trua stod kultene sentralt. I den nye var trua sentral. Innføringa av kristenretten var viktig. Denne skulle regulere folks livsførsel. Dette var noe nytt, og både kirke og konge bifalt dette.- Aune stilte så spørsmålet om dette var til det beste. Hans svar var et klart ja. Enkeltmenneskets betydning er det viktigste her.

I tillegg til innlederne fikk de praktiske tilretteleggerne av seminaret overrakt blomster for sin innsats. De som stod bak opplegget var: Knut Torgersen, Knut Dahlen, Liv Kjønstad, Sigvart Gilstad og Sveinung Havik.

H.B.

Domkrikearkeolog Ekroll mottar Årboka som gave