Det var en mer enn fulltallig klasse av ”elever” da Bymuseet og Levanger historielag satte time i strålende solskinn inne i Halssteinborgen. Foreleser var Ronald Inndal, pensjonert journalist og lokalhistoriker. Vi har lite eksakt kunnskap om borgen i Halsan, og Inndal valgte derfor å ta utgangspunkt i bygdeborger generelt.– Det er registrert 380 borger i Norge og flere tusen i Sverige. Det er liten tvil om grunnen til at slike borger ble bygd. De fungerte som tilfluktssteder for folk i bestemte områder, hevdet Inndal.- Han poengterte sterkt at det heller ikke er noen tvil om hva som lå bak de urolige tidene som utløste et behov for vern. Det var de store folkevandringene som fant sted i Europa i tidsrommet 400-600 e.Kr. Den ene folkegruppa fordrev den andre, og slik kunne det fortsette til en fikk den reine dominoeffekten.- Det kunne også oppstå stridigheter innfor hver enkelt gruppe, der det kunne ende med at den svakeste gruppen måtte dra ut. Andre utløsende faktorer for vandringene kunne være klimaendringer og vekst i folketallet slik at ressursene i området ikke lenger var bærekraftige.
Navneverket er til stor hjelp når en skal forsøke å kartlegge folkevandringene, hevdet Inndal videre. Han viste bl.a. til at navnet Bornholm betyr burgundernes øy. Burgunderne stammer egentlig fra områder langt sør Europa. Inndal bemerket i en kort kommentar at det kunne godt være at vi som satt her i dag, bar arvestoff fra de som invaderte oss i fjern fortid. – Det er ganske sannsynlig at med forskning og sporing av DNA-arvestoffet som en er vitne til i dag, vil dette være med på å kartlegge folkevandringene i detalj. (Referentens merknad).
Inndal viste også til at lokale forhold kunne være opphav til strid og dermed behov for beskyttelse. Ordet gard betyr innhegning, og det kan også i dag være kilde til strid.-Dagliglivet på ei bygdeborg kunne ikke være noen dans på roser, hevdet Inndal videre. Fienden kunne brått dukke opp, og da gjaldt det å kunne få med seg det aller nødvendigste , blant annet husdyra, innenfor murene.
Hva for ”posisjon” hadde så vårt distrikt i folkevandringstida ? Inndal gav svaret ved bl.a. å vise til funn som er gjort. Han opplyste at halvparten av alle gullfunn i landet fra tidlig historie er gjort i Inn-trøndelag. Det tyder på velstand, som igjen tyder på samkvem med resten av Europa. Hva hadde så våre forfedre å by fram ? Noenlunde ny viten gir svaret: en storstilt utvinning av jern, bl.a. i Heståsdalen.
Temaet ”Levangers 1000-årsjubileum” rundet av timen. Her kom ”elevene” for alvor på banen. Soga om Gunnlaug Ormstunge ble trukket fram, og det ble reist spørsmål om pålitelighet, bl.a. Det ble fra en ”elev” poengtert at Gunnlagssoga er skrevet av en forfatter, ikke av en historiker. I det ligger det at en forfatter står helt fritt i å bruke pålitelige kilder. Ja, han kan til og med dikte.
Applaus til foreleseren og stor takk for kaffe og heimstekte boller avsluttet timen.
Helge Bakken.
Foto: Løvås