50 tilhørere var på plass da Levanger Historielag inviterte til ei reise langs Levangerelva. Ola Indgaard , lederen i laget, var en utmerket guide både i ord og bilder.Elva- livsnerven i Frol

Indgaard gikk grundig inn på utnyttinga av Tomtvatnet, som en trygt kan si er selve hjertepumpa for all virksomhet i Levangerelva. Levanger herred kjøpte fallrettighetene i Hansfossen i 1912 , og startet arbeidet med bygging av stasjonen i 1916. Det var en gammel tredam i Tomtvatnet fra før, som i 1920-årene ble utbedret flere ganger. En steindemning kom på plass i 1936, etter at utbyggerne hadde hatt store problem med å finne stein av god nok kvalitet. En måtte faktisk 6 km av gårde for å finne stein som var god nok. Sand, sement og trevarer måtte kjøres opp med hest. Skysskarene fikk 1 kr pr sekk. Tillatt lasteevne: 10 sekker pr lass.- Den nye dammen var 2,2 m høyere enn den gamle, og Tomtvatnet fikk nå magasinert 9,1 mill kbm vatn. Det kom godt med , for kraftstasjonene nedover i vassdraget led ofte under liten vassføring i elva. Hansfoss kraftstasjon ble satt i drift i1917. Lenger nede i elva lå det to mindre stasjoner, Granfoss og Høgaunfoss. I området finner en også Heglefoss mølle, som i følge Indgaard var kjent for sitt gode grautmjøl, noe som igjen skyldes kvasse steiner med riktige buer.- Et sagbruk var også i drift en kort periode. Det kunne sage 1000 kbm i året.

Rensing av turbinrør i kraftstasjoner skulle skje hvert 7. år. En av tilhørerne i salen hadde vært med på en slik operasjon, noe som kunne åpne for ungdommelig spilloppmakeri ved å slippe inn vatnet uten forvarsel.

Bureising- et strevsomt kapittel

Mens elva var en tumleplass for Petter Smarts disipler, gikk det fra slutten av 1930-åra et lite , men stille tog langs vassdraget. Drømmen om jord var levende hos unge folk. 6 unge familier, der ingen var eldre enn 35 år, bar alt de eidde i egne hender innover i ”ødemarka”.. Her lå 2000 dekar utmark som var stilt til disposisjon. Hver familie fikk 6000 kr i dyrkingstilskudd, og i etterkrigsåra stod 6 bruk i størrelse 200-360 dekar fram.- Trass i strevet skrev ei bureisingskone:”So til jul vart det flesk og mye godt av eiga avling, og det var herlege tider.

Eldgammel ferdsel i området ???

Vi har ingen funn som kan bekrefte dette, poengterte Indgaard, men studerer en kart og terreng, er det ikke vanskelig å se at den greieste ferdselsvegen fra jarnvinna i Heståsdalen fram til utskpiningsområdet i Levanger, følger det området vi har satt fokus på i dag. Da er vi nesten 2000 år tilbake i tid.

H.B.