I strålende høstvær ønsket lederen i turnemnda i Levanger Historielag, Arnhild Haugbotn, et trettitalls tilhørere velkommen til rundtur med buss rundt Levangernesset. Områdets fjerne og nære fortid var temaet.

Liv Kjønstad tok utgangspunktet i den store istida som varte i vel 100000 år fram til ca år 9000. Nesset var da trykt ned av isen, og den store avsmeltinga som fant sted, la området helt under vann. En gedigen landhevning begynte, slik at vi i dag finner den marine grensa 200 m over dagens havnivå.- Den første øya som da stakk opp over havet, var Veske-området. Seinere fulgte bl.a. Bergvinshaugen etter, og vi fikk en lang fjordarm der bl.a. Nesset ungdomskole ligger.
Flere funn, bl.a. av offersteiner, viser oss hvordan innvandrerne til området bosatte seg til ulike tider. – Funn viser også at furua var på plass for ca 4000 år siden. En furustamme gravd fram fra ei myr på Håa-eiendommen, viser dette.

Myr var temaet som Sigrun Moe tok for seg. De første forsøkene på oppdyrking fant sted i 1922. Gjennom et intervju med Odin Vist, som hadde mange harde og våte dagsverk i myra, går det fram at dette ikke var noen jobb for sveklinger. Betalinga var ikke all verden, 4,50 kr pr dag på egen kost,var tross alt bedre enn vanlig gårdarbeid.
Gamle Arne Lie var pioneren på myrdyrkinga. Han ble frarådet å gå i gang med arbeidet, men gikk sine

egne veier. Det var å grave seg, 4-5m, ned til berg- eller leirgrunn. Mengdevis av sand måtte fylles etter i grøftene for at dreneringa skulle virke. I perioden 1925-37 foregikk det sandkjøring med 6-7 hester gjennom vintrene.

Morten Wibe, pensjonert gårdbruker, fortalte som en kuriositet at mens de ryddet nytt land for trevirke i 1940, kom tyske soldater opp fra Moan for å hente bjørk som de plantet omkring leiren sin.- Wibe kom også inn på alle de vanskeligheter arbeidet på myrjord har medført med tanke på å ”kjøre seg ned” i sumpene.- Temaet myr ble avsluttet med et sitat fra Ola Lie, en sentral skikkelse i norsk myrdyrking. Han formulerte det slik.” Den beste form for verdiskaping må være å omforme blautmyr til kornåkrer”.

Historielagets rundtur endte på Krogstad der Roy og Inger Johanne tok imot forsamlinga. Roy gav forsamlinga et godt tidsbilde på de harde og spesielle 1930-åra. Nesset og landsbygda for øvrig var preget av Amerikafeber, eiendomsspekulasjoner og konkurser.
Nessets gårds-og kulturhistorie er i dag i ferd med å få sin plass innenfor to permer. Liv Kjønstad og Åshild Selmer står bak arbeidet.- Leder i Levanger Historielag, Johannes Vongraven, anbefalte boka på det varmeste. Den vil være i salg ut på vinteren.

Samlinga ble avsluttet med at”hjernene” bak arrangementet ble overrakt en hard pakke, trygt innenfor alle regulativer.

H.B.
Foto: H.Dahle og H.Bakken

På bildet: Johs Vongraven, Hugo Dahle, Arnhild Haugbotn
Roy Jørstad og Inger Johanne Lona.

Se flere bilder fra turen på Nesset her